Hellen og Lønborg med et historisk skråblikk

Vi som bor her rusler ofte ned og over Hellen festning og speider utover Lønborg og Hellen. Men hvor godt kjenner du historien til stedet du bor? Her er noen tilbakeblikk 🙂

Hellen
Vi ser omtrent fra Eikeviken til Lønborg på 70-tallet vil jeg tro. Vårt bygg ble i 1994 bygget omtrent der hvor pilen er. 

Foto: Marcus UIB

Lønborg området var egentlig regulert til industriformål, men ble på 50-tallet redefinert til boligformål og i hovedsak bygget ut på 60-tallet. På grunn av store kostnader ved opparbeidelse av vei- og ledningsnettet, ble det både på Brunestykket og på Lønborg valgt å bygge spesielt høyt for å holde prisene nede. Først på midten av 80-tallet begynte man å se på Lønborglien som byggegrunn. 

Hellen skole er tegnet av arkitekt Eystein Michalsen. Skolen ble innviet i 1955 og erstattet da Ytre Sandviken skole som samtidig ble nedlagt. Hellen skole var den første nye skolen som ble bygget i Bergen etter den andre verdenskrig, og ble i mange år vist frem til besøkende som reklame for byen. Ved oppstarten gikk det ca. 500 elever ved skolen. Barn som tidligere måtte sokne til Krohnengen og Sandviken skole fikk nå gå i sin egen krets sammen med elver fra den nedlagte Ytre Sandviken skole. Elevtallet vokste sterkt i årene etter åpningen og var på vel 700 midt på 1960-tallet, for så å synke med åpningen av Lønborg skole. På 1990-tallet hadde skolen ca. 200 elever.

Regatta på sjøen, mange badende og pølsebod i bakken. Antakelig på 50-tallet Foto Marcus/UIB

Helleneset friluftsområde var tidligere en del av Hellen fort som var delt i Øvre og nedre Hellen. I tilknytning til fortet på Nedre Hellen ble det etablert en stor lyskaster på Helleneset. For å levere strøm til lyskasteren ble det bygget en maskinstasjonsbygning som nå er i bruk som verksted.

Helleneset ble brukt av tyskerne under 2. verdenskrig som et strategisk egnet område for å dirigere det tyske luftvernet. I perioden 1947 til 1959 holdt Kystartilleriets befalskole til på Helleneset. Etter dette ble Helleneset etablert som friluftsområde for allmennheten.

Helleveien 1930.

Helleveien ble vedtatt i allerede i 1912 og skulle erstatte en eldre vei til Helleneset fra 1880-årene. Bildet er tatt i Eikeviken mot gården der Marias Minde senere ble bygget. En av bygningene på Hellen Fort skimtes helt bakerst.
Veien ble etter hvert utvidet helt til bygrensen til Åsane - ved Helvetesvannet.
"Helvetesvannet" het opprinnelig Hellevetevannet etter toppen det ligger under.

Øvre Hellen gård i Ytre Sandviken i 1923

Arbeidet med Helleveien skulle utføres av fattigvesenet under veivesenets kontroll, altså som nødsarbeid. Man satt igang rundt 1920, og arbeidet skred langsomt fremover.
I 1923 skar veianlegget seg over Øvre Hellen gård sin innmark.

Idag ligger Hellen Borettslags lavblokker her og bussen har holdeplass "Brunestykket" på vei til Lønborglien eller rundt Eidsvågneset.

Eikeviken - veien til Hellen festning. Veien bak grinden går opp til Hellen Festning. Husene til venstre tilhører Nyland gård. Den store steinen som holder grinden finnes på samme sted den dag i dag. Foto fra ca. 1906-10.
Fotograf: Christian Olai Heggland - UBB Billedsamlingen.

Hellen fort

Transport av kanonene fra Biskopshavn til Hellen.

På 1890-tallet tilspisset forholdene i unionen mellom Sverige og Norge seg politisk og dermed også militært. Frykten for en krig med Sverige var stor. Det ble derfor planlagt nye forsvarsområder, blant disse var Hellen Fort.
Biskopshavn kai og veien opp til festningen sto ferdig i 1897 for å kunne utruste festningen. Tre kanoner var på plass i slutten av 1899, og fortet var ferdig utbygd i 1905. 

9.april 1940 ble det kl 04:40 skutt mot «fiendtlige fartøy i retning Knarrevik». Litt senere på morgenen var det nye trefninger og Hellen fort ble bombet og beskutt fra fly. Hellen fort var det siste som gav opp forsvaret av Bergen denne dagen. Seks soldater ble drept og flere skadet. I dag står det en bauta over de falne på festningsområdet.

De militære aktivitetene ble avviklet tidlig på 1960-tallet. Området ble overført til Bergen og omland friluftsråd.

Den skulle bli verdens første ubåt under polisen.

Kilde: Marcus UIB

Men i stedet ble "Nautilus" senket i Byfjorden

Kortversjonen er som følger:

Ubåten Nautilus het opprinnelig O-12 og ble sjøsatt i USA i 1917. Ubåten skulle brukes i torpedokamp mot tyskerne, men rakk ikke påvirke krigens utfall før freden kom. I 1930 konkluderte styresmaktene med at O-12 skulle skrapes.

To år tidligere hadde den australske eventyreren Wilkins blitt førstemann til å fly over polhavet, fra Alaska til Barentsburg på Spitsbergen. Nå ville han gjøre noe enda mer spektakulært. Eventyreren ville dra med ubåt fra Svalbard, passere polpunktet under isen og ende opp på Alaska. Han fikk overta ubåten og ga den navnet "Nautilus".

Etter kostbare ombygginger og mange uhell underveis, nådde mannskapet iskanten 31. august 1931. Men da kaptein Sloan Danenhower gjorde seg klar til dykk, sviktet dybderoret.
Historien vil ha det til at ubåten var sabotert av et skrekkslagent besetningsmedlem som fryktet at havmørket ville bli hans grav.
Wilkins nektet imidlertid å gi seg. Han beordret kaptein Sloan Danenhower om å presse «Nautilus» under isen. Han brukte ballasttankene til å gi farkosten helling, tok rennafart og gravde seg ned under iskanten med full kraft. Nautilus skulle dermed bli første ubåt under polisen.
Men gleden ble kortvarig. Etter kort tid under isen dukket en mørbanket blikkboks opp igjen i et hull i sjøisdekket. Godt skadet gikk Nautilus sydover og endte i Bergen. 

Den amerikanske mediemogulen William Randolph Hearst som til da hadde finansiert ekspedisjonen sa nå stopp. Det var utenkelig å føre den tilbake til USA slik den nå var og avtalen med den amerikanske marinen var at farkosten enten skulle leveres tilbake til marinen eller senkes på minst 370 meters dyp.
Derfor ble «Nautilus» 30. november 1931 senket i Byfjorden og ligger den dag i dag på 347 meters dyp mellom Helleneset og Askøy.